Droppfot er en tilstand der man har vanskeligheter med å løfte den fremre delen av foten, noe som fører til at foten henger eller sleper under gange. Dette skyldes ofte en skade eller påvirkning av nerver eller muskler som styrer fotens bevegelser.
En vanlig årsak er påvirkning av nervus peroneus, også kalt peroneusnerven, som styrer musklene som løfter foten. Når denne nerven kommer i klem eller skades, påvirkes muskulaturen, spesielt de såkalte dorsalfleksorene – musklene som er ansvarlige for å løfte foten oppover.
Droppfot kan være midlertidig dersom nervepåvirkningen er forbigående, men den kan også være permanent ved mer omfattende nerveskade eller ved nevrologiske sykdommer.
Droppfot skyldes ofte at nervus peroneus kommer i klem, noe som kan skje på flere måter:
I noen tilfeller finnes det en forbindelse til isjiasnerven og ryggrelaterte problemer. Nevrologiske sykdommer som MS eller ALS kan også forårsake permanent droppfot ved at nervesignaler til musklene blokkeres.
Det vanligste symptomet er en slepende eller hengende fot, som gjør at personen må løfte beinet høyere enn normalt når de går – et såkalt "steppende" gangmønster.
Symptomene kan variere i alvorlighetsgrad, fra milde balanseproblemer til total tap av evnen til å løfte foten. Aktiviteter som å gå i trapper eller på tur kan ofte bli vanskelige.
Behandlingen tilpasses årsaken. Ved midlertidig droppfot kan nerven komme seg igjen med riktig støtte og trening, mens permanent droppfot kan kreve livslang støtte. Fysioterapi og spesifikke øvelser er sentrale i behandlingen for å styrke musklene og forbedre gangfunksjonen. Hjelpemidler som droppfotskinner og ortoser kan gi støtte i steget. I mer alvorlige tilfeller kan en nevrolog eller spesialist involveres. Tidlig behandling er viktig for å forhindre spissfot, der foten låser seg i en nedoverbøyd posisjon.
Et vanlig hjelpemiddel er en droppfotskinne (også kalt dorsalskinne), som holder foten i riktig posisjon under gange. Den hjelper gjennom hele steget – fra hælisett til avvikling over forfoten. For innendørs bruk eller uten sko finnes droppfotortoser – mykere alternativer som gir støtte direkte mot beinet eller under foten. Disse er ofte mer diskrete, men gir mindre støtte enn en skinne.
Hjelpemidler tilpasses av fysioterapeut eller ortoped og kan ofte fås på resept via helsevesenet.
Ved droppfot kan noen av følgende øvelser være til hjelp:
Gåtrening og tøyning av leggmusklene er også viktig for å opprettholde bevegelighet og redusere stivhet. Regelmessig trening hjelper nervesystemet med å gjenvinne tapte funksjoner og forbedrer symptomene. Øvelsene er enkle å gjøre hjemme og krever ingen spesialutstyr. Ved smerte eller overbelastning bør man hvile og kontakte fysioterapeut for tilpasning.
Man kan forebygge komplikasjoner ved droppfot ved å være fysisk aktiv og unngå langvarig stillesitting, spesielt med bena i kors. Tidlig behandling reduserer risikoen for følgetilstander som akillessene-betennelse eller spissfot. Små endringer i hjemmemiljøet, som å fjerne løse tepper eller bruke sklisikring, kan redusere fallrisikoen. Regelmessig kontroll av muskelstyrke og bevegelighet bidrar til å oppdage endringer i tide.