• Fri frakt fra 899 kr
  • 30 dagers bytterett
  • info@mediconline.no
0
Handlekurv

Droppfot

Droppfot er en tilstand der man har vanskeligheter med å løfte den fremre delen av foten, noe som fører til at foten henger eller sleper under gange. Dette skyldes ofte en skade eller påvirkning av nerver eller muskler som styrer fotens bevegelser.

En vanlig årsak er påvirkning av nervus peroneus, også kalt peroneusnerven, som styrer musklene som løfter foten. Når denne nerven kommer i klem eller skades, påvirkes muskulaturen, spesielt de såkalte dorsalfleksorene – musklene som er ansvarlige for å løfte foten oppover.

Droppfot kan være midlertidig dersom nervepåvirkningen er forbigående, men den kan også være permanent ved mer omfattende nerveskade eller ved nevrologiske sykdommer.

Hva forårsaker droppfot?

Droppfot skyldes ofte at nervus peroneus kommer i klem, noe som kan skje på flere måter:

  • Prolaps i korsryggen som presser på nerver
  • Hjerneslag som påvirker nervebaner i hjernen
  • Borrelia og andre infeksjoner som angriper nerver
  • Gipsing av beinet eller langvarig sitting med bena i kors

I noen tilfeller finnes det en forbindelse til isjiasnerven og ryggrelaterte problemer. Nevrologiske sykdommer som MS eller ALS kan også forårsake permanent droppfot ved at nervesignaler til musklene blokkeres.

Hva er symptomene ved droppfot?

Det vanligste symptomet er en slepende eller hengende fot, som gjør at personen må løfte beinet høyere enn normalt når de går – et såkalt "steppende" gangmønster.

  • Manglende evne til å løfte foten fremover og oppover
  • Ustøhet og balanseproblemer
  • Smerter eller nummenhet i benet eller foten
  • Nedsatt motorikk og svakhet i fotmusklene

Symptomene kan variere i alvorlighetsgrad, fra milde balanseproblemer til total tap av evnen til å løfte foten. Aktiviteter som å gå i trapper eller på tur kan ofte bli vanskelige.

Hvordan behandler man droppfot?

Behandlingen tilpasses årsaken. Ved midlertidig droppfot kan nerven komme seg igjen med riktig støtte og trening, mens permanent droppfot kan kreve livslang støtte. Fysioterapi og spesifikke øvelser er sentrale i behandlingen for å styrke musklene og forbedre gangfunksjonen. Hjelpemidler som droppfotskinner og ortoser kan gi støtte i steget. I mer alvorlige tilfeller kan en nevrolog eller spesialist involveres. Tidlig behandling er viktig for å forhindre spissfot, der foten låser seg i en nedoverbøyd posisjon.

Hvilke hjelpemidler finnes ved droppfot?

Et vanlig hjelpemiddel er en droppfotskinne (også kalt dorsalskinne), som holder foten i riktig posisjon under gange. Den hjelper gjennom hele steget – fra hælisett til avvikling over forfoten. For innendørs bruk eller uten sko finnes droppfotortoser – mykere alternativer som gir støtte direkte mot beinet eller under foten. Disse er ofte mer diskrete, men gir mindre støtte enn en skinne.

Fordeler og ulemper:

  • Skinners gir mer stabilitet, men kan være klumpete i sko.
  • Ortoser er mer fleksible, men gir ikke like mye støtte.

Hjelpemidler tilpasses av fysioterapeut eller ortoped og kan ofte fås på resept via helsevesenet.

Hvilke øvelser hjelper ved droppfot?

Ved droppfot kan noen av følgende øvelser være til hjelp:

  • Tåhev – løft tærne mens hælen står på gulvet
  • Hoftevridninger – aktiverer hofte- og setemuskler
  • Hofteløft – styrker kjernen og hoften for bedre gangmønster

Gåtrening og tøyning av leggmusklene er også viktig for å opprettholde bevegelighet og redusere stivhet. Regelmessig trening hjelper nervesystemet med å gjenvinne tapte funksjoner og forbedrer symptomene. Øvelsene er enkle å gjøre hjemme og krever ingen spesialutstyr. Ved smerte eller overbelastning bør man hvile og kontakte fysioterapeut for tilpasning.

Hvordan kan man forebygge komplikasjoner ved droppfot?

Man kan forebygge komplikasjoner ved droppfot ved å være fysisk aktiv og unngå langvarig stillesitting, spesielt med bena i kors. Tidlig behandling reduserer risikoen for følgetilstander som akillessene-betennelse eller spissfot. Små endringer i hjemmemiljøet, som å fjerne løse tepper eller bruke sklisikring, kan redusere fallrisikoen. Regelmessig kontroll av muskelstyrke og bevegelighet bidrar til å oppdage endringer i tide.

Tilbake til toppen