Et kne tapes slik at bevegelsesomfanget i kneleddet reduseres, noe som hjelper til med å stabilisere kneet og beskytte eventuelle skader i kneet, samtidig som kneets bevegelser støttes.
Taping av kneet er en metode som brukes både innen idrettsmedisin og i hverdagslige sammenhenger for å gi støtte, stabilitet og smertelindring ved kneskader eller plager. Taping kan bidra til å redusere bevegelsesomfanget i kneleddet, noe som kan være nødvendig for å beskytte en skadet struktur eller for å gi proprioseptiv tilbakemelding, som hjelper personen med bedre kontroll over bevegelsene sine. Det finnes flere teknikker for å tape knær, og hvilken metode som brukes avhenger av skadetypen eller behovet for støtte.
Rengjør kneet før taping slik at området som skal tapes er rent og tørt. Dette reduserer risikoen for hudirritasjon og sikrer at tapen fester godt. Vask området med mild såpe og vann, og tørk det grundig. Hvis det er hår på huden der tapen skal festes, kan det være nødvendig å barbere bort håret for å forbedre vedheften og redusere ubehaget ved fjerning av tapen.
Når du velger tape for å tape kneet ditt, er det viktig at du velger en tape som er tilpasset ditt behov. Valget av tape er avgjørende for at tapingen skal være effektiv. Det finnes ulike typer tape for forskjellige formål:
Det er også lurt å ha en saks tilgjengelig for å klippe tapen til riktig lengde.
For å tape kneet riktig, må kneet være i en nøytral posisjon, der kneleddet er lett bøyd, omtrent 15–20 grader. Dette gjør at tapen kan påføres på en måte som gir best mulig støtte og fleksibilitet uten å begrense blodstrømmen eller forårsake ubehag.
Ankre er de første tapebitene som påføres og fungerer som basen for resten av tapingen. Disse tapebitene festes over og under kneleddet, noe som gir et fast grunnlag for å holde resten av tapen på plass. Sørg for at tapen sitter tett, men ikke så stramt at den forårsaker ubehag eller forstyrrer blodomløpet.
Stabiliseringstaping brukes for å gi støtte til leddbånd og strukturer rundt kneleddet, spesielt ved skader som påvirker kneets stabilitet, som leddbåndsskader. Tapen påføres i kryssmønster over kneleddet for å begrense sideveis bevegelse og gi ekstra støtte. Det er viktig at tapen påføres med jevnt trykk for å unngå ujevn belastning på huden.
For smertelindring brukes ofte kinesiologitape, som er designet for å løfte huden og forbedre blodstrømmen til det skadede området. Tapen påføres langs muskler og sener for å støtte og avlaste området uten å begrense bevegelsen. Dette kan være spesielt nyttig for å håndtere smerte fra overbelastning eller betennelse.
Det ytre beskyttende laget består ofte av elastisk sportstape eller kinesiologitape, avhengig av behov. Dette laget hjelper til med å holde den underliggende tapingen på plass og gir ekstra støtte og beskyttelse. Det er viktig at dette laget ikke påføres for stramt, da det kan begrense blodstrømmen og forårsake ubehag.
Det finnes flere teknikker for taping av knær avhengig av den spesifikke skaden eller støtten som trengs. Noen vanlige teknikker inkluderer:
De tapeteknikkene som brukes mot ulike kneproblemer er utviklet for å møte behovene for hvert enkelt problem. Derfor bruker man ikke samme teknikk for forskjellige problemer.
Vanlige feil når man taper knær inkluderer:
Når man taper for å forhindre overstrekk av kneet, er det viktig å bruke en teknikk som gir tilstrekkelig støtte til baksiden av kneet. Tapen skal påføres slik at den begrenser hyperekstensjon uten å begrense normal bevegelse. Bruk gjerne kryssende mønstre som gir støtte både bakfra og fra sidene.
Løperkne, eller iliotibialbåndsyndrom, krever taping som avlaster det iliotibiale båndet. Kinesiologitape er vanligvis effektiv for dette formålet. Tapen påføres fra hoften langs utsiden av beinet ned til rett under kneet. En detaljert guide for taping av løperkne finnes [her]
Hopperkne, eller patellar tendinitt, krever en teknikk som avlaster patellarsenen. En vanlig metode er å bruke kinesiologitape for å lage en "Y"-formet taping over og rundt kneskålen for å gi støtte uten å begrense bevegelsen.