Hva er et stressbrudd?

Et stressbrudd er en liten sprekk eller et begynnende brudd i beinet som oppstår når skjelettet utsettes for gjentatt, vedvarende belastning uten tilstrekkelig restitusjon. I motsetning til et vanlig brudd, som oftest skyldes et plutselig traume, utvikles et stressbrudd gradvis når benets naturlige gjenoppbygging ikke klarer å holde tritt med nedbrytningen.

Stressbrudd rammer oftest foten (særlig metatarsalbenene), skinnebenet (tibia) og bekkenet, men kan også forekomme i for eksempel leggben, hælben og lårhals. Metatarsalbenene er spesielt utsatt fordi de utsettes for store bøye- og vridkrefter i frasparket, har relativt liten tverrsnittsflate og er stivt koblet til mellomfotsbenene — alt dette gir høy lokal belastning ved gange, løping og hopping.

• Alternative betegnelser: marsjbrudd, utmattingsbrudd, belastningsbrudd.

Hva forårsaker stressbrudd?

Stressbrudd skyldes gjentatt belastning snarere enn et enkelt akutt traume. Vanlige risikofaktorer er løping, lange marsjer, hoppeøvelser og idretter med mange retningsendringer.

En plutselig økning i treningsmengde eller intensitet, eller overgang til hardere/uvanlig underlag, øker belastningen raskere enn skjelettet rekker å tilpasse seg. Da oppstår en ubalanse mellom nedbrytning og gjenoppbygging av beinvevet.

• Risikofaktorer: osteoporose eller lav bentetthet, dårlig dempede eller utslitte sko, utilstrekkelig restitusjon, rask økning i treningsmengde, hardt underlag, biomekaniske avvik (f.eks. overpronasjon/høyt fotbue), lav energitilgjengelighet/utilstrekkelig ernæring, mangel på vitamin D/kalsium.

Mangel på hvile og ernæring svekker benets evne til å reparere seg, noe som øker risikoen for at små mikroskader utvikler seg til stressbrudd.

Hvilke symptomer har et stressbrudd?

Symptomene ved stressbrudd starter ofte diffust under belastning og blir mer lokalisert til det aktuelle området over tid. I tidlig fase lindres plagene ved hvile, men senere kan også hvilesmerter oppstå.

Symptomer kan være hevelse, noen ganger lett blåmerke, og tydelig ømhet ved trykk over et bestemt punkt. Symptomene kan ligne andre tilstander (f.eks. beinhinneirritasjon eller senesmerter), noe som gjør at diagnosen noen ganger blir forsinket.

Hvordan behandler man et stressbrudd?

Stressbrudd behandles vanligvis med aktiv hvile: reduser eller ta pause fra den belastningen som utløser smerte slik at beinet får tid til å gro. Smertefri hverdagsaktivitet oppmuntres, men unngå hopping, løping og tunge løft til du er helt symptomfri.

Avlastende hjelpemidler kan fremskynde tilheling, for eksempel støtdempende sko og spesialsåler. Ved stressbrudd i foten kan en rullsko (karbonfiberplate) eller sko med innebygd stivhet i forfoten fungere ved å redusere bøyningen i forfoten under frasparket.

I mer alvorlige tilfeller eller hvis smerten vedvarer kan helsevesenet anbefale en stiv støvel (walker) eller ortose som midlertidig immobiliserer området. Tilbakegang til aktivitet skal skje gradvis og først når du er helt smertefri ved gange, hopping på stedet og lette løpesteg.

Hvilke hjelpemidler brukes ved stressbrudd?

Hjelpemidler har som mål å redusere lokal belastning, dempe støt og gi beinet forutsetninger for å gro uten total inaktivitet.

• Støtdempende sko
• Fotsåler (støtabsorberende eller korrigerende)
• Rullsko/karbonsåle eller sko med rullsula
• Stiv støvel (walker) ved mer alvorlige eller langvarige tilfeller

En rullsko avlaster foten ved å redusere bøyningen i forfoten og fordele belastningen jevnere gjennom steget. Ved langvarige plager kan en stiv støvel brukes midlertidig for å immobilisere og lindre smerte.

Hjelpemidler kan tilpasses via ortoped, fysioterapeut/ergoterapeut eller i spesialbutikk. Riktig tilpassede såler og sko kan lette hverdagen, redusere smerte og fremme tilheling.

Hva kan man gjøre selv ved stressbrudd?

Reduser eller unngå aktiviteter som gir smerte, og velg sko med god støtdemping i både hverdag og trening. Unngå høybelastende aktiviteter i tilhelingsperioden og gjenoppta gradvis basert på smertefrihet.

Egenbehandling med medisinsk laser kan brukes som et supplement for å fremme restitusjon; effekten varierer mellom individer og bør kombineres med avlastning. Sørg også for å få i deg tilstrekkelig energi, protein, kalsium og vitamin D, samt prioritere søvn for optimal tilheling.

Hvordan forebygger man stressbrudd?

Man forebygger stressbrudd ved å:

• Øke treningsmengde og intensitet gradvis (10–15 % per uke som tommelfingerregel).
• Legge inn regelmessige hviledager og restitusjonsøkter.
• Bruke sko som er hele, godt tilpasset og har god støtdemping.
• Variere treningen (sykkel, svømming, styrke) for å redusere ensidig belastning.
• Sikre et godt kosthold; vurder kalsium- og vitamin D-tilskudd ved behov etter rådgivning.

Les gjerne flere guider til vanlige helseproblemer, som for eksempel Kneproblemer og Korsbåndsskade.